onsdag 9. september 2009

How the rollercoaster makes you laugh

.. that's what you do to me.. right now.
Nytegninga fra Håkon Aleksander. En hund!

Fysj og fysj. Våknet i natt til det regnværet. Jippey liksom. Stod opp litt over sju, fikk igrunn dårlig tid, og humøret var heller ikke noe særlig med meg. Fant ikke klær, og forbannet meg om at alt er stort. Gikk ned i garasjen, og der møtte jeg enda mer trøbbel. Siden jeg låser mopeden med sykkellås, kan den lett by på litt trøbbel på morgenen. Den ville nemlig ikke opp. Jeg stod lenge å prøvde å lirke, burke makt og å trygle. Ringte mamma, som fikk den opp med en gang. Av gårde til skola, fint lite trafikk gjennom gata, endelig noe bra i alle fall. Jeg visste jeg var igrnn litt sent ute. På tur opp mot tannhelsesentralen begynte mopeden å fjuske igjen, denne gang så mye at den stoppet. Jeg trillet ut av veien og ble stående på et lite utstikk. Fikk igang mopeden igjen og kjørte forsiktig til skola.

På skola fant jeg ut at jeg manglet både matteboka og nynorskboka. Jeg hadde ikke husket at onsdag har vi nynorsk ikke bokmål, og siden vi har brukt heftet i matematikken, hadde jeg glemt av boka. Uansett. Trøtt og lei og irritert og frustrert prøvde jeg å følge med i matematikktimen, som igrunn gikk veldig langsomt. (På toppen av alt, fikk jeg vite at det blir ikke noe av å være hjemme alene i helga!)

Jeg satte meg fram sammen med Kristine og Trude. Det var tydeligvis et smart valg. For jeg ble i godt humør, og klarte matestykkene på null komma niks. Norsken var helt grei i seg selv. Jeg synes igrunn alle norsktimene våre er bra, for jeg digger læreren vår. Jeg fikk bøye substantivet "kar" på tavla. Storfornøyd. Så når tredjetimen var ferdig, var også skoledagen ferdig.

Jeg kjørte hjem etter skola, og ble stående i garasjen.... "rommet er nyvaska og ryddet. Leiligheta er nettopp vaska. Det er lite klær å vaske. Jeg har nada lekser. Hva i all verden skal jeg gjøre?" . Men så tenkte jeg, jeg gidder ikke vente til pappa kommer hjem før jeg ser på mopeden, hva som kan være grunnen til all fjuskinga. Så jeg hev av meg skolesakene, jakka og hjelmen og gikk til verks. Det viste seg at tennpluggen såvidt stod i, for en eller annen grunn. Så jeg tok den ut, pusset den ren og satte den på plass igjen. Mopeden startet helt fint, så jeg får se neste gang jer er ute å kjører om det var det som var problemet. Jepp jepp. Jeg trives som minimekaniker. Det er gøy.

Nå har jeg vært nede å handlet middag, sett tv, spist salat og drikker Solrik. Og nå, endelig blogget. Har verket etter å få klage i hele dag. Sååå lenge liksom .Hihi. Men, idag skal jeg på spinning sammen med Robert, Sara og kanskje Andre. Jeg og Sara skal eie dem. Hoho. Skal å trene i sjutida.

Det som begynte som en ordentlig dritdag, er nå blitt til en veldig bra dag. Håper bare den holder seg slik. Hold på å glemme, i dag er en historisk dag. I dag var det klokka 09.09.09 på onsdag den 09.09.09. HAHA. Kult ?

Her er forresten Inger Johanne som ligger og sover. Mens jeg sitter med dataen.. Rundt klokken tre om natta, natt til søndag.

Se speilet mitt. Litt forvirrende, men om du ser nøye, ser du noen tegninger og noen bilder. I bak/ved siden av meg, ser du skapet mitt. Stapp fullt av verdifulle folk.
I can see you've started
a new chapter in your life.
without me
Charlotte

EDIT
Må rette opp i en feil. Det er ikke en hund, det er ei katt som er på tegninga. Sorry Håkon, virkelig. Dagen min gikk nettopp fra å være strålende til å være skikkelig drit..


2 kommentarer:

Truls-Yngve sa...

Må si at den tegningen liknet mer på en katt enn en hund, fra et helt objektivt syn

Frank-William sa...

Ja Truls-Yngve må si du har et poeng der ja, en vær idiot ser at det der ikke er en hund