Her er det storm

Heihei. Igjen.

Nå har jeg hatt omtrent alle humørene det mulig er i løpet av 24 timer. Ekstase, trøtt, morgengretten, småpanisk, irritert, kjempeglad, overasket, skuffet, sint, trist, og til slutt, veldig glad og fornøyd igjen. Jeg eeeer så hormonell.

Dere vet om dagen min fram til den litt tomme tilstanden min etter skola. Her kommer resten.

Etter å ha blogget, ble jeg, igjen, i et veldig godt humør. Og fant ut at jeg skulle gjøre litt husstell. Jeg satte på Taylor Swift cd'a i anlegget og for rundt i leiligheta som en tulling. Jeg hengte opp nyvasket klær, begynte å tømme oppvaskmaskinen. Og stellet litt rundt. Så ringte Håkon og ville ha meg med på gåtur. Etter gåtur lagde jeg middag (spagetti og kjøttdeig), og dekte på bord og slikt. Spiste middag i et godt humør, men hele ekstasen gikk til Kautokeino da jeg skulle ut igjen. Inger ringte nemlig og ville ha selskap. Jeg hev meg på mopeden og halvveis oppi bakken mot kirka, så stoppen mopeden. Masse biler forran, masse biler bak. Dritt. Fikk startet mopeden igjen, og kjørte til statoil.. "Hva i ...... er det som foregår?!" Men, mopeden ville ikke starte igjen, og det var jeg som måtte trille mopeden hjem igjen,... Ydmykende...

I full raseri, frustrasjon og tristhet fikk mamma hele støyten av klager om at det store dritten kunne dra til et annet sted, jeg ville ha ny osv. Men. Hele problemet var bare at jeg var fri for bensin. Haha. Nå vet jeg i alle fall at jeg må fylle litt oftere. Jeg og Pappa var igrunn lenge nede i garasjen og mekket. Vi fylte bensin, jeg stramma kjeda på sykkelen, stramma bakbremsa, satte fast kickstarten og speedometret og smurt diverse waiere. Flink ? Så var det ut å råne. For Inger fikk nemlig Bonita i dag. Bonita er scooteren til Inger. Den er heit, skikkelig heit. Så vi stakk innom Håkon og brifet og det pøset ned med regn. Skikkelig regn. Tøft. Så vi kjørte rundt ei god stund, øving er lurt.

Så det så. Også vil jeg også nevne at enkelte bilister er utrolig snille, tar hensyn og er helt grei. Også har vi de som det virker vil kjøre deg ut av veien og lignende. På tur til Inger møtte jeg på en sånn en. To biler som lå så nært at jeg er sikker på at hadde jeg strukket ut handa, så hadde jeg tatt på vinduet. Faen så redd jeg ble. Herregud. De svingte også inn hos Inger, og jeg fortalte dem at de måtte _ALDRI_ kjøre så nært noen igjen. Aldri ever. Jeg ble jo redd for pokker. Æsj.

I morgen er det skole, så skal jeg lage mat med folket. Så det så. Nå tror jeg ikke det er mer å si. Tror jeg ?

Dagens

How the rollercoaster makes you laugh,

how the game get's you high

how the way you act is silly too.

baby, that's how you make me love you

Charlotte