Where I belong

Folket i Trondheim med Nidarosdommen.

Av og til tenker jeg på hvordan jeg havnet i denne gjengen. Jeg er på en måte så forskjellig fra dere som det går ant å bli. Det er så mye forskjell at jeg noen gang lurer på hvordan vi har klart oss så langt. Det er litt absurd. Jeg kan føle meg så forskjellig fra dere på alle punkter, og lurer på hvordan det hele gikk til, men da lytter jeg bare til hjertet, som sier at det er her jeg hører til. Det er her jeg finner trøst og råd, omsorg og argumenter.

Men på et vis, er vi vel like på en eller annen måte. Jeg tror kanskje vi alle har våre egenskaper, som 'fullfører' gjengen. Noen er rolig, noen er fornuftig. Jeg håper vi fire klarer å holde kontakten i framtiden. Det er bare for skremmende å vite at om kun tre-fire måneder skal vi alle skilles. Det er bare for jævlig å vite hvordan det hele kan gå.

Om ting går den feile veien, så vær så snill husk oss fire. Oss fire som er så forskjellige, men også så like. Husk våre stunder sammen, og husk våre krangler. Det er ikke alltid like lett å være oss, men krangler og intriger blir oppveid av alle våre positive stunder.

Faen jeg er glad i dere. Jeg håper vi overlever overgangen og utfordringene.

/Ja,
klisj som pokker.
Men faen heller.
Min blogg,
mine meninger./