I'm only human, and that's my saving grace

Det er ikke like lett å være menneske noen ganger. Livet som tenåring er fylt med intriger, beskymringer, venner, kjærlighet og forelskelser. Noen ganger blir ikke dette en så veldig bra kombo. Jeg kan være så ærlig å si jeg ikke er det blideste jenta i gata til tider, selv om jeg prøver så godt jeg kan. Det er bare slik at noen ganger får jeg nok av å være blid, for at mitt humør ikke skal gå ut over andre.

Vennene mine har fått merke denne siden av meg en del det siste halvåret, mulig mer enn nødvendig. Men jeg håper mine nærmeste vet at jeg mener aldri å la mitt humør gå ut over dem, og at jeg beklager om det så gjør.

Som sagt, noen ganger får jeg bare nok.

Jeg vil takke mine nærmeste, og de vet hvem de er, for at de holder ut med meg på mine furte/sure dager. Det betyr mye for meg at dere er der for meg, jeg kan trygt si at jeg er litt fortapt uten dere.

Tusen takk.