Once upon a time and used to be

I dag skal jeg sette av litt plass for "Once upon a time and used to be". Det er like viktig å se tilbake som det er å se fremover, og jeg syntes fortiden fortjener en plass i bloggen min, det er tross alt en stor del av meg.

I de siste tre årene har mye skjedd;
Jeg har gått fra barneskolen til ungdomsskolen, jeg har fått nye venner, og mistet noen av de gamle. Jeg har opplevd mye bra, og noe vondt. Jeg har hatt mine trassige dager, og dager jeg har følt meg snill.

I løpet av disse tre årene vil jeg tørr påstå jeg har, kanskje ikke forandret meg, men utviklet. Jeg mener ingenting av dette som skryt, men dette er mine synspunkter, hvis du er enig eller uenig, vær så snill gi beskjed :)

Jeg har blitt mer bevisst, på skolen, livet, ansvar, økonomi, venner og familie. Familien er noe av det viktigste, det er jeg ikke i tvil om! Man skal aldri ta noe eller noen for gitt, en dag er det lengere ikke der; hva gjør du da?

Det er mitt liv, mine valg, mitt ansvar og mine muligheter. Hva jeg gjør ut i fra disse punktene er det jeg som velger, det er det som gjør at jeg er jeg.

I løpet av disse tre årene har jeg også fått føle på hvem som virkelig er mine ekte venner, hvem som står på siden av meg når det er orkan og hvem som er der på gode dager. Det finnes bestevenninner, venner man er sammen med nå og da, venner man går i klasse med og prater med noen ganger osv. Jeg er veldig glad i vennene mine og de betyr veldig mye for meg. Alle sammen. Men jeg har noen få, som alltid er der, uansett hva, hvortid og hvorfor. De vet hvem de er selv, og til de... Takk !

Tidligere i år begynte jeg å sitte barnevakt. Barn er meget undervurderte mennesker, og da mener jeg, Veldig undervuderte mennesker. De som ikke har tilbringt en ettermiddag med et barn har virkelig gått glipp av noe. De henter deg opp fra dypet og setter deg på pidestallen, de viser deg at du betyr noe, og uansett hva du gjør betyr det noe. Det er du som har ansvaret for dem, det er du som er deres rollefigur. Det gir et menneske mot og glede på samme tid.

De jeg sitter barnevakt for er et tvillingpar på 2 år. En gutt og ei jente. I tillegg deres storebror på 8år.
Foreldrene deres bruker å takke meg hver gang jeg drar derifra, de sier jeg er et funn for dem. De har ingen aning om hva det betyr for meg, det er så utrolig mye! At de gir meg ansvaret for deres barn, at de stoler på meg på mye at de legger deres mest dyrebare i mine hender.

Fra nå av skal jeg vise mer hvor takknemmelig jeg er over ting, over venner, familie, tingene jeg har og mulighetene jeg har.