Last night

Gårdagen var utrolig bra. Heidi kom til meg i tretiden, satt å skravlet og leste Twilight i en to timers tid. Dro på Damlas og spiste minibiff, som foresten var herlig! Vi skulle være hos Sindre i sjutiden, men hadde ikke ro i oss, så etter noen morrorunder på Amfi begynte vi å gå.


Distansen Fauske-Finneid kan ta ca 20-30 min. Klokken var ti på seks da vi begynte å gå. Haha. Vi stoppet innom bestemoren til Heidi, som forresten er veldig grei. Og kvart over seks gikk vi. Det var gøy, vi gikk skikkelig fort, for det blåste, var nesten sikker på vi kom til å blåse bort. Halvveis på tur til Finneid plukket mamma og pappa oss opp ( TAKK!), og vi kom til Sindre i halv sjutiden. Så nesten hele I am legend, og Hellboy.

Jeg og Heidi eide Sindre. Vi snek telefonen hans bort fra han, og la den i lomma mi, helt umerkelig under min klomp av telefon (Sindre's telefon er tynn). Vi så leeenge på film før han merket han savnet telefonen sin, og begynte å skylde på Heidi, siden hun satt nærmest han. Etter fem ransakelser av Heidi og senga, begynte han å lete på usannsynlige steder, i stolen, skrivebordet, med dvd'ene og til og med under matta. Jeg holdt maska, og lo av en lettere desperat Sindre med panikk for sin savnede telefonen. Sindre til og med kjente på lomma mi, men heldigvis ble jeg reddet av mine klumpetelefon. Sindre fortsatte jakten på telefon og jeg tok pleddet over meg, siden jeg frøs. Jeg smøg telefonen fra bukselomma til ullesten i tilfelle han skulle ransake meg og. Jeg satte meg i stolen, men fotene på gulvet. Han fant ut han skulle bruke Heidi's telefon til å ringe sin egen, som heldigvis stod på lydløs. Men med vibrering. *piip*. Han hørte vibreringen fra foten min, men forstod fortsatt ikke hvor den var. Det hele var hysterisk morsomt.

Men så ringte min telefon.... Det var Sindre.... Øøøøh, som lå i sokken min.. Jeg må ha kommet borti noen knapper. Fikk en dårlig følelse, hva om telefonen har gått på web? eller har den ringt noen andre ? Jeg avslørte vår lille spøk, og en lett fornermet og ekstremt eid Sindre furtet resten av filmen. Jeg må le av tanken.

Det var koselig å være med Heidi og Sindre. Greie folk. Sindre er en veldig god venn, og har savnet å vært sammen med han. Ting har vel kanskje vært litt rart. Jeg er glad ting bedres, er glad i femidotten. Og selvfølgelig hans nydelige hund Tyson. Den er min lille hund nå. Bare så det er sagt.