Jeg vet

Fy faen det gjør vondt. I hele meg. Mer enn meg. Det kjennes ut som magen min ikke inneholder noe, som om jeg er tom. Det kjennes ut som alle musklene mine har dratt, jeg klarer ikke stå. Faen det gjør vondt. Ingenting fungerer, ikke engang sperren til tårekanalen, som tydeligvis står på fullt gap. Jeg vet ikke hva jeg skal si, det gjør bare så sinnsykt vondt.

Jeg har holdt alle forventinger nede, for jeg vet du ikke har interessert deg. Men jeg har hatt håp, et lite håp inni meg. At kanskje en dag. Og jeg håper, virkelig håper at en dag, blir det kanskje det. Men slik utsikten er i dag, blir det nok mest sannsynlig bare med det håpet. Faen heller.

Jeg håper virkelig jeg ikke har rota ting til, for jeg trenger deg virkelig som venn. Jeg er bare så sinnsykt glad i deg. Og jeg vil legge alle følelser til side, hvis det er det som skal til for at vårt vennskap skal funke. Jeg nekter å la ting forfalle.

Det gjør vondt.