Jeg satte å tenkte i stad. "Hva er min største frykt?". Det første som kommer opp i hodet mitt er døden, men helt ærlig, jeg er ikke redd for å dø. Jeg dør den dagen jeg dør. Ikke en dag før, eller senere. Jeg har kun en mulighet til å leve, og det er nå. Og denne ene muligheten burde jeg gripe. Hvorfor tenker jeg "Hva tenker andre om meg?", eller "Nei, jeg kan ikke gjør det, for da blir det slik og slik. Og kanskje de sier det og det.". Det er jo bare helt non-sense.
Mitt motto er "If tomorrow never comes", og det er kanskje ikke det dummeste mottoet å ha. Det kan hende morgendagen aldri kommer for meg, eller deg. Så vi, du og jeg, burde si akkurat det vi føler, gjør det vi ønsker (til en viss grense, dere skjønner.) og rett og slett leve. I dag tenker alt for mange, inkludert meg selv, ting som ødelegger utrolig mange sjanser.
Mitt mål fremover er å leve, fortelle de jeg er glad i, at jeg bryr meg. Ikke sette ting på vent, og ikke ta ting for gitt...
Dette ble deep shit klishe.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar