381

Se, hvor kul er ikke Inger Johanne? ->

Har ikke orket å skrive noe denne uka, for har hatt tentamen og har vært sosial. Har igrunn sittet fint lite med dataen. Mandag var forberedningsdag i norsk, tirsdag va nynorsk tentamen og onsdag i bokmål. I dag hadde vi faktisk normal skoledag, tro det eller ei. Ble ferdig med begge tentamene rimelig fort.

I går hadde jeg min første erfaring med Kebab. Vell, det var i grunn litt smakløst, bortsett fra sausen, som var spicy. Fikk (heldigvis) litt krisehjelp i matematikk av Håkon, tror jeg kanskje overlever morgendagens tentamen, bare kanskje da. Var litt sammen med småsøskene hans, som forresten er helt skjønne.

I morgen, fredag, er det mattetentamen. Så etterpå skal jeg til Håkon sammen med Andreas, mens Inger og Lars sitter nede å jabler med moren til Håkon om klasseturen. Etter på skal jeg ligge hos Inger. Det blir gøy. Og ja, les nøye nå. Jeg, Andreas, Inger og Håkon skal stå opp tidlig lørdag, og se Star Wars filmene fra klokken 09.00 til ... ja til vi blir ferdig. Haha. Geeks på høyt nivå. Go us! Det blir bra, selv om jeg antakeligvis blir å sovne av, men det går sikker bare bra.

I dag har jeg ryddet og støvsuget rommet, som virkelig ikke så ut, faen at jeg ikke tok før og etterbilde, det ble stor forskjell for å si det sånn. Men det var godt å få ryddet, alt blir liksom mye bedre da.

Jeg har tenkt å slutte på karaten, såklar blir jeg å savne folka, men jeg føler meg ferdig med akkurat den biten. Jeg gleder meg ikke til treningene lengere, jeg på en måter gruer meg. Karate er ikke kjedelig, det er ikke det jeg sier, men som sagt, så føler jeg meg ferdig med den biten nå. Begynner sikker igjen senere, men trenger litt avstand fra det hele nå, en sport skal utøves på grunn utøveren ønsker det, og føler glede ved det. Karaten har gitt meg mye, styrke, kondis, venner, balanse, kunnskap og siste men kanskje størst, trygghet. Jeg føler jeg har bedre sjanse i et eventuelt angrep i dag, enn det jeg hadde for fire-fem år siden.

Mamma og Pappa er ikke særlig blid for at jeg slutter, men det er mitt valg, og det står jeg ved. De vil jeg skal være i aktivitet, og trene, og det vil jo jeg og. Jeg må finne meg en ny sport å drive med, men jeg vet ikke hva for øyeblikket. Kanskje volleyball frister nok en gang? Har jeg styrken for tennis? Det vet jeg ikke. Fauske har en del sporter tilgjengelig, men jeg må finne min sport. Jeg har prøvd flere typer dans, håndball(2år), volleyball(noen treninger), karate(4,5 år?) og fotball(1-4 klasse) (kommer ikke på flere?). Har lyst å prøve tennis, kanskje det er noe for meg? Vi får se.

Inntil da får jeg bare prøve bruke trappen i stedet for heis, gå til venner og prøve å ta en joggetur nå og da. Har gjort en avtale med Mamma om at jeg skal kutte ned på databruket, som har vært ganske så høyt det siste året. Vell, de to siste ukene har det vært greit nok, har vært en del sosial så.

Eeh, jeg vet du ikke leser bloggen min, men om du noen gang snubler over den og leser dette så ja.. Bestevenninna mi, mistet hennes beste venn, og jeg kunne ikke forstå hennes smerte eller savn, siden jeg aldri har opplevd den før. Jeg vil ikke sammenlikne disse to situasjonene, men ja, du skjønner hva jeg mener. Jeg hater at jeg mister deg. Jeg hater at du har såret meg, og at jeg har såret deg. Jeg hater at vennskapet vårt ble forandret på den måten det ble. Det var tider du var mer enn en venn for meg, der du holdt rundt meg og lovet meg alt ville gå bra, og det va tider jeg var så sint på deg at jeg kunne knekt nesa di. Men alt i alt har vi klar oss bra, min bestevenn. Og jeg hater å se det gå fra hverandre. Jeg prøver så godt jeg kan med å fikse deg jeg var med på å ødelegge, men jeg klarer ikke det alene. Jeg savner bestevennen jeg hadde og kanskje enda har i deg. Jeg vet den enda er der.

Har ikke noe mer fornuftig eller ufornuftig å si, så ønsk meg lykke til på mattetentamen i morgen.. Jeg trenger det.